Er menn og kvinner i krig med hverandre? Noen ser ut til å tro at virkeligheten er en krig mellom menn og kvinner. Vi lever i kjønnskampen, der det er “oss mot dem”. Stemmer det?
Kjønnskampen i dag
På tross av at flere ønsker å gjøre kjønn irrelevant, er kjønn fortsatt en av de viktigste måtene å gruppere oss mennesker på. Det er ikke et problem at man kategoriserer noen som “menn” og andre som “kvinner”, men noen ganger havner man i en usunn gruppetenkning.
Dette kom klart frem i Brennpunkt-dokumentaren Kjønnskampen, som ble vist for noen år siden. Enkelte kvinnelige kjendiser sa rett ut i offentligheten at de hatet menn.
Hører du ordet “likestilling”, er det også stor sannsynlighet for at du hører fortellingen om kampen mellom kjønnene.
Uttalelser som “Kvinner tjener mindre enn menn”, “Færre kvinner er i lederstillinger enn menn” og lignende uttalelser fremmer ofte tanken om at det er oss mot dem.
Ikke misforstå meg: Jeg tror at samfunnet bør streve etter å være rettferdig, og blant annet gi lik lønn for likt arbeid, dersom utdanning og ansiennitet er den samme.
Kvinner har opp gjennom historien opplevd mye urettferdighet, og de opplever det også i dag – ikke minst hvis vi tenker globalt.
Samtidig virker dagens norske likestillingsdebatt å ofte være motivert av maktkamp, mer enn en reell kamp for rettferdighet.
Er målet 50/50?
Noen ser ut til å tenke at alt må være 50/50 mellom menn og kvinner. Menn og kvinner må tjene like mye, de må velge utdanning og yrke likt, og de må være like mye hjemme og passe på barna.
Ellers har vi ikke likestilling. Ellers undertrykker menn kvinner.
Men hva om de fleste menn ønsker å velge mer typiske mannsyrker og de fleste kvinner ønsker å velge mer typiske kvinneyrker?
Skal de ikke få lov til å velge det de ønsker, fordi det må være 50/50 av menn og kvinner i alle yrker?
Og hva om en kvinne trives med å være hjemme med barna noen år, skal hun da ikke få lov til det, fordi alt må være helt likt?
Er målet dominans?
Andre ser ut til å gå enda lengre, som om forholdet mellom mann og kvinne var en maktkamp der kvinner hater menn og hele tiden prøver å overgå menn.
Hvis under 50 % av kvinner velger et studie eller et yrke, anser man det som et problem. Men hvis langt over 50 % av alle som tar høyere utdanning er kvinner (og det er de), er det ikke noe problem. Selv om det da betyr at godt under halvparten av de som tar høyere utdanning, er menn.
Hvis kvinner oppleves å tape, skriker man høyt. Hvis menn taper, så synd for dem.
Det finnes også menn som hater kvinner
Så har vi også menn som hater kvinner. Noen av disse finner vi i gruppen man kaller “incels” (involuntary celibate, menn som er ufrivillig single, i “sølibat”).
Mens de fleste bare er frustrerte fordi de ikke får oppmerksomhet fra kvinner, ender noen opp i kvinnehat.
Andre, som ikke er “incels”, utviser kvinnehat gjennom handlingene sine, selv om de gjerne sier at de elsker kvinner. Disse kan være ute etter hva kvinner kan gi dem, men er ikke interessert i kvinners beste. Da blir veien til utnyttelse og seksuell trakassering kort.
Les også: Menn i kvinnegarderober
Hva om virkeligheten ikke er en maktkamp?
Å forstå forholdet mellom menn og kvinner som en maktkamp, er ødeleggende. Vi ender da opp i å kjempe mot hverandre i stedet for å kjempe for og med hverandre.
Hvis du tror at mennesket er et resultat av en ikke-guidet utvikling, evolusjon, og at målet bare er å grabbe til seg mest mulig mens man ennå er i live, er kanskje fortellingen om en maktkamp mellom menn og kvinner forståelig.
Er vi derimot skapt som mann og kvinne med en større hensikt, kan maktkamp mellom kjønnene umulig være en hensikt.
Kristne lever i en annen fortelling enn fortellingen om menn som kjemper mot kvinner og kvinner som kjemper mot menn. Vi lever i en fortelling om menn som kjemper for kvinner, og kvinner som kjemper for menn. De kjemper på forskjellig vis, men forsatt for hverandre.
Kjønnskampen er her ikke en kamp mot ett av kjønnene, men begge kjønn.
Vårt store ideal er en mann som ga seg selv for både menn og kvinner. Han fortalte sine etterfølgere at de skulle elske hverandre, og han viste at kjærlighet handlet om å gi av seg selv, til det beste for andre.
Dette står i kontrast til den sekulære fortellingen, der alt egentlig er en tilfeldighet og en kamp om å overleve.
Så har vi da to vidt forskjellige fortellinger om hvem vi er som mann og kvinne, og hva som er målet.
Hva tenker du er den beste fortellingen?