Vinteren 1940-1941 var den kanskje mest krevende for innbyggerne i London, som natt og dag ble bombet av tyske bombefly. Men for mange av innbyggerne var også dette den lykkeligste tiden i livet deres. Statistikken forteller at rundt 60 prosent av de som bodde i London, betraktet denne tiden som deres lykkeligste. Hvordan i alle dager kan det å hele tiden bli bombet av fienden være en så lykkelig tid?
Smerte er ikke fienden
I dag lever mange av oss etter visdommen til en gresk filosof de fleste av oss ikke kjenner navnet på. Epikur definerte nytelse som fravær av smerte, og sa at dette var det høyeste gode for oss mennesker. Målet for oss må altså være å fjerne all smerte, slik at vi kan oppnå så mye nytelse som mulig.
Verken Epikur eller mange av oss i dag er rene hedonister som kun setter pris på kroppslig nytelse, men vi fortsetter å tenke at smerte er noe negativt som fratar oss lykke. Kan det være at vi tar feil?
- Les også: Hvorfor vente med sex?
En av dem som levde gjennom vinteren 1940-1941 i London, var den kristne legen Paul Brand. Like etter krigens slutt, i 1946, reiste han til India som kirurg, et land han selv var oppvokst i. Han studerte spesielt spedalskhet, som fortsatt forekom i India, en sykdom som også er beskrevet i Bibelen, og som var så godt som utryddet i Norge allerede på 1800-tallet.
Mennesker med spedalskhet fikk mange skader. Man trodde at slike skader var et direkte resultat av bakterier fra sykdommen. Paul Brand, som observerte spedalske mennesker nøye, oppdaget noe annet: De fleste skadene spedalske mennesker fikk, kom fordi de spedalske knapt kunne kjenne smerte. De var ikke sensitive til smerte og derfor skadet de seg selv. Når de ikke fikk vondt av å holde hendene over ild eller noe annet farlig varmt, ble den naturlige konsekvensen at de skadet seg.
Denne observasjonen ledet Brand til en større innsikt som er viktig for oss alle:
“Smerte er ikke fienden, men den lojale speideren som annonserer fienden. (…) Smerte er virkelig en gave som ingen ønsker.” – Paul Brand, kristen kirurg og forfatter av The Gift of Pain. Why We Hurt & What We Can Do About It.
Vi har mistet evnen til å tåle smerte
Paul Brand brukte mye av livet sitt i India og andre ikke-vestlige land, men også i vestlige land som Storbritannia og USA. Hans kompetanse som kirurg, hans daglige møter med mennesker med og uten følsomhet for smerte, og hans multikulturelle erfaring ledet ham til å se ting få andre så. Brand skriver:
“På mine reiser har jeg observert en ironisk lov om reversering: Etter hvert som et samfunn blir i stand til å begrense lidelse, mister det evnen til å takle den lidelsen som gjenstår. (Det er filosofene, teologene og forfatterne i det velstående Vesten, ikke i den tredje verden, som bekymrer seg som besatt over «smertens problem» og retter en anklagende pekefinger mot Gud).
I Norge i dag opplever mennesker betydelig mindre smerte enn for 200 år siden. Medisinske og teknologiske fremskritt har begrenset lidelser og gjort livet komfortabelt. Men vi takler lidelse dårligere enn før.
- Les også: Hva er lykke?
Siden vår evne til å takle lidelse er dårligere i Vesten enn i ikke-vestlige land, virker det sannsynlig at vår evne til å takle smerte blant annet har å gjøre med hva kulturen vår tenker om smerte. Hvis smerte bare er noe ondt som vi må gjøre alt for å unngå, er det også vanskeligere å utholde smerte. Da blir “flukt” den første tanken.
Hvorfor vi må lære oss å takle smerte
Vår evne til å takle smerte, lidelse og motgang viser seg på mange områder, og får store konsekvenser.
Liten toleranse og aksept for at livet kan være tungt og relasjoner krevende, fører for eksempel til flere skilsmisser. Flere skilsmisser gjør at flere barn vokser opp uten begge sine biologiske foreldre, noe som beviselig reduserer sjansene for hvordan barna selv vil gjøre det med tanke på utdanning, jobb, helse, relasjoner og lykke.
Dersom vi har dårligere evne til å takle det ubehagelige, greier vi heller ikke å konsentrere oss, noe som er nødvendig for både å lære og å utføre viktig arbeid. Da blir flukten til TikTok og andre distraksjoner bare noen lette tastetrykk unna.
- Les også: Kortvarig nytelse kan ødelegge deg
Vår manglende evne til å tåle smerte viser seg også i den store overmedisineringen i Vesten. Selv om noen medisiner er helt nødvendige, handler mye av dagens medisinering om å ta bort uønskede smerter. Dette betaler vi milliarder for, uten å nødvendigvis å bli lykkeligere. En rekke bivirkninger følger også ofte med.
Poenget er ikke at vi aldri skal gjøre noe for å ta bort smerte. Paul Brand dedikerte mye av livet sitt som lege til å fjerne unødvendige lidelser. Men vi må forstå at smerte er “en speider som annonserer fienden”, som Brand skriver. Derfor bør man ikke bare ta bort smerten uten videre.
“Å dempe smerten uten å ta hensyn til dens budskap, er som å koble fra en brannalarm for å unngå å motta dårlige nyheter,” skriver Brand.
Fortellinger påvirker smertefølelsen
Like ved en strand i Italia i 1944 er situasjonen alt fra idyllisk. Lokale kamphandlinger i Andre verdenskrig fører til at mange soldater kommer inn på et feltsykehus med alvorlige skader. Anestesi-lege Henry K. Beecher la merke til at bare 25 prosent av dem som kom inn med alvorlige skader, ba om å få smertestillende, selv om det var fritt tilgjengelig. De trengte ikke hjelp med smerten, og mange av disse benektet at de kjente på smerte, på tross av de store skadene.
Beecher, som senere skulle komme til å jobbe ved Harvard University, så dette i kontrast til pasienter han hadde i sin private praksis etter krigen. 80 prosent av de som holdt på å komme seg igjen etter kirurgiske inngrep, ba om smertestillende.
Beecher konkluderte: «Det er ingen enkel og direkte sammenheng mellom skaden i seg selv og den opplevde smerten. Smerten bestemmes i svært stor grad av andre faktorer, og av stor betydning her er skadens betydning. . . . Hos den sårede soldaten var reaksjonen på skaden lettelse, takknemlighet over å ha sluppet levende fra slagmarken, til og med eufori; for den sivile var den store operasjonen en deprimerende, katastrofal hendelse.»
Historien vi forteller oss selv, er noe av det viktigste for hvordan vi opplever smerte. Forstår vi smerte som en nødvendig del av vår fortelling i en fallen verden, på vei mot en bedre og mer lykkelig versjon av oss selv, vil vi også takle smerte bedre. Da blir du ikke et offer for smerte, men en som aktivt konfronterer kaoset i livet ditt, for å parafrasere psykologen Jordan B. Peterson. Dette er en historie vi må fortelle oss selv og våre barn for å kunne takle livet best mulig.
Den nødvendige smerten
Da jeg tidligere trente aktivt for å bli så god som mulig i motbakkeløp, var smerte åpenbart en nødvendig ingrediens for å bli god. Man måtte lære seg å tåle “syrefest” i beina, pusting og pesing og tidvis kvalme. Men på toppen av fjellet kom gleden, utsikten og følelsen av å ha blitt bedre.
Vi er mange som tror at smerte er helt nødvendig for både å bli lykkelig og å bli bedre. Skal du bli både et lykkelig og bedre menneske, må du også tåle og orke.
“Mye av vår ulykkelighet skyldes at vi er dårlige til å huske nøyaktig hvordan ting fikk oss til å føle oss i fortiden, og derfor tar vi dårlige valg med tanke på fremtiden,” skriver Harvard-psykolog Dan Gilbert og forfatter av boken Stumbling on Happiness.
Vi blir ofte lurt til å tro at det som gir kortvarig nytelse, gjør oss lykkelige. Så glemmer vi at kortvarig nytelse ikke gir varig lykke. Vi kan med god samvittighet nyte Guds gode gaver når de kommer slik Gud har tenkt dem. Men vi blir ulykkelige når vi hele tiden jager etter kortvarig nytelse som en form for øyeblikkelig tilfredsstillelse. Da lærer vi oss selv opp til å unngå å ta ansvar, fordi ansvar kan være smertefullt eller “stress”.
Smerte er definitivt ikke en av våre ønskede ingredienser i vår lykke-mikstur. Men det er en nødvendig ingrediens. Og da må vi lære oss å takle smerte, noe som faktisk er mulig. Paul Brand skriver:
“På en bemerkelsesverdig måte har folket i India lært seg å kontrollere smerte på sinnets og åndens nivå, og de har utviklet en utholdenhet som vi i Vesten har vanskelig for å forstå. Vestlige mennesker, derimot, har en tendens til å se på lidelse som en urettferdighet eller en fiasko, en krenkelse av deres garanterte rett til lykke.”
Guds gode design for lykke og forbedring
Paul Brands innsikt om smerte blir også bekreftet av forskere i dag. Anna Lembke, professor i psykiatri ved Stanford University og forfatter av boken Dopamine Nation. Finding Balance in the Age of Indulgence skriver:
“Akkurat som smerte er prisen vi betaler for nytelse, er nytelse belønningen for smerte.”
I hjernen vår har vi et dopaminsystem som utløser dopamin når vi forventer en form for nytelse. Kjører vi på med nytelser, uten å oppleve livets naturlige smerter, ender vi fort opp i en avhengighet, der vi kjenner på et tomhetsfølelse når den korte nytelsen er over. Da jager vi lett etter neste nytelse, som ikke lenger kjennes så god.
At vi har ansvar, og at det faktisk finnes regler og prinsipper for våre liv, også de som har med nytelse å gjøre, er en del av Guds gode design som gjør oss både bedre og mer lykkelige.
“Smerte er Guds gave til oss”, mente Paul Brand. En slik uttalelse kan først fremstå som sadistisk. Men forstår vi smerte rett, er smerte en gave. Smerte hjelper oss til å bli en bedre og mer lykkelig versjon av oss selv. Forstår vi smerte rett, kan smerte bidra til å gjøre oss mindre egoistiske og mer kjærlige i møte med andre rundt oss.
Kort sagt: Smerte hjelper oss til å leve mer slik vi er designet til å leve. Og det er godt for oss, familien vår og andre rundt oss.
Denne teksten er også publisert på JesusPeople.no