«Avvisning styrte livet mitt som en ubarmhjertig symfoni av løgner, mens jeg på alle mulige måter forsøkte å bli akseptert.»
– Rachel Plyler
Jeg trodde ikke jeg var elskverdig
Jeg vokste opp i kirken med to kjærlige foreldre og hadde elsket Jesus siden jeg var liten. Selv visste jeg at jeg hadde hørt Ham kalle meg inn i tjenesten da jeg var 15 år gammel og fortelle meg at jeg skulle få oppleve vekkelse. Selv om jeg trodde på ham, klarte jeg ikke å unnslippe løgnen om at jeg ikke var elskverdig. Avvisning styrte livet mitt som en ubarmhjertig symfoni av løgner, og jeg forsøkte på alle mulige måter å bli akseptert.
Så da bestevenninnen min og jeg dro på tur det siste året på videregående og helt uskyldig endte opp med å dele seng, gikk fienden rett inn for å utnytte situasjonen. Jo mer det utviklet seg, jo mer skjøv jeg bort overbevisningen i hjertet mitt. Jeg trodde at det endelig var noen som elsket meg. Selv om det var et forhold mellom to av samme kjønn.
Jeg visste at dette ikke var Guds plan for meg, men jeg brydde meg ikke. Her var jeg igjen. I seng med bestevennen min som på en eller annen måte i hemmelighet hadde blitt kjæresten min. Jeg visste ikke hvordan vi hadde havnet her eller hvor vi var på vei. Men som jeg sa til Gud hver gang han overbeviste hjertet mitt: “Jeg gidder ikke å bry meg.” I det minste var det endelig noen som elsket meg!
Skam og glede samtidig
Skammen og gleden var overveldende på samme tid. Gud kalte på meg mens jeg lå våken i sengen hennes. Jeg skjøv Gud bort om natten, men neste dag forkynte jeg hans navn som ungdomsleder og i kristent studentarbeid.
Inni meg følte jeg meg tom, ikke tilfreds, slik jeg hadde håpet. Mørket innhentet meg også etter at forholdet tok slutt. Jeg gikk inn i en spiral av depresjon og angst. Selv trodde jeg at jeg hadde unnsluppet løgnen, men jeg var alene, fastlåst, håpløs og uten mål og mening. Jeg hadde mistet oversikten over hvem jeg var og likte ikke den jeg på en eller annen måte hadde blitt. En ånd av død og selvmord lokket meg til å bare dø.
Men Gud jaktet på hjertet mitt. Sakte begynte jeg å møte Guds kjærlighet på en ny måte, og jeg ble levende igjen. Jeg flyttet til en annen by og bestemte meg for å begynne på nytt. Late som om dette aldri hadde skjedd, følge Jesus og aldri se meg tilbake.
Men jeg klarte ikke å løpe fra hemmelighetene mine og skadene mine. Og tiltrekningen til samme kjønn, depresjon og avvisning fulgte meg. Denne gangen møtte jeg imidlertid et fellesskap av mennesker som levde i Den hellige ånd. Felleskapet begynte å vandre sammen med meg ut i friheten, og jeg lærte å være sårbar.
Jeg ble fri på så mange områder, men da Gud ba meg om å gå sammen med ham ut av tiltrekningen til samme kjønn, løp jeg den andre veien og havnet i en avhengighet av onani og pornografi. Selv kunne jeg aldri tenke meg å fortelle det til noen, så stor var skammen. På den tiden var jeg leder i menigheten min. Jeg var en god kristen jente, men innvendig var jeg plaget av skam og avhengighet.
«Pornografi, du må bort, i Jesu navn»
Jeg glemmer aldri den søndagen i 2017 da Gud ga meg en klar mulighet til å bli ren. Ved alteret stod jeg for å be. Da lente en venn seg ned mot øret mitt og sa: «Pornografi, du må bort, i Jesu navn.»
Jeg ble konfrontert med et valg: Enten fortsette å lyve og leve med en maske. Eller fortelle sannheten, risikere å miste alt, men være fri. Da valgte jeg å fortelle sannheten, utslitt av tyngden av skam og løgner. Jeg fortalte hele sannheten.
I stedet for å bli møtt med fordømmelse, ble jeg i Guds godhet møtt med ekte kjærlighet. Ekte kjærlighet fulgte meg hvert eneste skritt på veien mot endelig å bli fri og lære å kjenne og omfavne den virkelige meg – den sterke, feminine, glade, levende, rene, tilgitte, aksepterte og dypt elskede datteren!
Teksten ble opprinnelig publisert på Changed Movement, og er publisert på norsk med tillatelse. På nettsiden kan du også lese mange andre historier om hvordan Gud har handlet i menneskers liv.