Kvinneidrett er for kvinner. Men hva med menn i kvinneidrett? Flere og flere hevder at biologiske menn bør få lov til å delta i kvinneidrett, dersom de sier at de identifiserer seg som kvinner. Bør de få lov til det?
Skeiv ideologer sier at “transkvinner er kvinner”.1 Derfor mener de også at biologiske menn som erklærer seg som kvinner (“transkvinner”) bør få delta i kvinneidrett. Noe annet ville være å diskriminere transkvinner.
Vi har allerede sett konsekvensene av slike ideer, der biologiske menn konkurrere mot biologiske kvinner:
- Laurel Hubbard vant to gull i det oseanske mesterskapet for kvinner i vektløfting.
- Lia Thomas ble nasjonal mester i svømming for kvinner etter å ha vært middelmådig i svømming for menn.
- Veronica Ivy vant flere ganger verdensmesterskap i banesykling for kvinner i sin klasse.
- Tiffany Newell vant sin klasse i det kanadiske innendørsmesterskapet på 5000 meter og satte nasjonal rekord.
- Molly Cameron vant et lengre sykkelritt.
Det finnes også mange flere eksempler.
Menn er raskere, sterkere og mer utholdende enn kvinner
Noen ønsker å tro at menn og kvinner er fysisk like, i alle fall utenom kjønnsorganer og bryst. For eksempel har den amerikanske kongresskvinnen Ilhan Omar uttalt, “Myten om at transkvinner (biologiske menn) har en direkte konkurransefordel er ikke støttet av medisinsk forskning.”
Som vi skal se, er slike påstander direkte feil. Det hjelper ikke om påstanden kommer fra topp-politikere eller andre kjendiser. Biologiske menn har uansett klare konkurransefordeler i møte med biologiske kvinner.
Forstår man at menn i gjennomsnitt er betydelig raskere og sterkere enn kvinner, forstår man også at det er svært problematisk å la biologiske menn få delta i kvinneidrett. Her er noen generelle forskjeller i fysikken på menn og kvinner i gjennomsnitt2:
- Menn er dobbelt så sterke som kvinner i overkroppen.
- Menn er 33% sterkere enn kvinner i beina.
- I gjennomsnitt kan menn ta 2,5 ganger så mye i benkpress som kvinner.
- Når det kommer til gripestyrke i hendene produserer 90 % av kvinner mindre kraft enn 95% av menn.
Louise Perry oppsummerer:
“Nesten alle kvinner er svakere enn nesten alle menn…”3
Så kan noen innvende: “Å vise til statistikk på gjennomsnittskvinner og gjennomsnittsmenn er ikke relevant. Når vi diskuterer transkvinners rett til å delta i kvinneidrett snakker vi om godt trente menn og kvinner, ikke gjennomsnittlige menn og kvinner.”
Godt trente menn og kvinner er også forskjellige
Så la oss se på de som er godt trent. Er det forskjell på hvor raske, sterke og utholdende godt trente menn og kvinner er?
100 meter og 800 meter løping
Bare i 2017 ble verdensrekorden på 100 meter for kvinner (10,78 sekunder) slått 15 000 ganger av menn og gutter. Det samme er sant for verdensrekorden på 400 meter for kvinner (49,26 sekunder), som ble slått over 15 000 ganger av menn og gutter i 2017.
Bare på 800 meter løping finnes det over 200 gutter (under 18 år) som løp fortere enn årsbeste for kvinner, uavhengig av alder. Tar vi med menn over 18 år var det totalt over 12 000 av dem som løp fortere på 800 meter enn årsbeste for kvinner på samme distanse. Og det var bare i år 2017.
Doriane Lambelet Coleman og Wickliffe Shreve ved Duke University skriver, “Antallet menn og gutter som slår verdens beste kvinne på 100 meter og 400 meter er ikke et unntak. Det er normen.”
Svømming
Den gjennomsnittlige forskjellen på menn og kvinner i den amerikanske toppdivisjonen for svømming er 11,41%. Dette kan kanskje høres lite ut, men i praksis blir det svært store forskjeller. Da tidenes beste svømmer, Michael Phelps vant 100 meter butterfly i OL i 2004 var han bare 0,08% foran nestemann.
Da den biologiske mannen, Lia Thomas, konkurrerte mot andre menn, var han bare 2,6% treigere enn Michael Phelps. Andre kvinner var altså i snitt 11,41% langsommere enn Phelps. Det betyr i praksis at mens Thomas var en middelmådig svømmer i konkurranse mot menn, hadde han klare fordeler i konkurranse mot kvinner.
5000 meter løping
Den beste tiden på 5000 meter løping for menn er 12:35 minutter. For kvinner er tiden 14:00 minutter. Den beste mannen løper altså 5000 meter 1 minutt og 25 sekunder raskere enn den beste kvinnen. Den beste tiden for en kvinne ville ikke vært i nærheten av å ha vært nok til å kvalifisere seg til VM på 5000 meter (kravet i Norge er 13:07). Hundrevis av mannlige løpere klarer å løpe 5000 meter under 14 minutt, og dermed også under verdensrekorden for kvinner.
En middelmådig mannlig løper med personlig rekord på 13:40 (altså langt unna å kunne kvalifisere seg for VM) kunne dermed ha “skiftet kjønn” og satt en enorm verdensrekord i kvinneidrett.
Videoen over viser biologiens realiteter. Laget til en topptrent kvinnelig 400-meterløper leder stort, men som eneste kvinne mot menn på sisterunden, taper hun mye.
Har biologiske menn fordeler på tross av hormonbehandling?
Transaktivistene hevder at det er ingenting å bekymre seg over at biologiske menn vil komme til å utkonkurrere kvinner i idrett. Nøkkelen er bare å stille krav om at de må medisineres for å få ned testosteron-nivået sitt, så stiller de på lik linje med andre kvinner. Så hvis menn normalt er raskere og sterkere enn kvinner, tenker man at man lett kan endre på dette gjennom hormonbehandling.
Forskning viser imidlertid at såkalte “transkvinner” fortsatt har klare fordeler i idrett. Norsk Helseinformatikk sier:
“Til tross for hormonterapi med varighet på mer enn tre år, var verdier for styrke og muskelmasse høyere hos transkvinner enn hos biologisk fødte kvinner.”
Dette er basert på en systematisk gjennomgang av 24 studier fra British Journal of Sports Medicine fra 2021. Selv om man har gått gjennom hormonbehandling i lengre tid har biologiske menn større styrke og muskelmasse enn kvinner.
Det er naivt å tro at biologiske menn stiller med likt utgangspunkt som biologiske kvinner bare man får ned testosteronnivåene.
Vilkårlig argumentasjon
Når transaktivister hevder at biologiske menn som sier at de føler seg som kvinner bør få delta i kvinneidrett viser dette ikke bare manglende kunnskap om idrett og grunnleggende fysiologi. Man argumenterer heller ikke konsekvent ut fra egen ideologi, og ut fra hvordan man ellers argumenterer.
La meg forklare: Hvis “kjønn er bare det du føler deg som”, da gir det ikke mening å i det hele tatt stille krav om at de som føler seg som kvinner må gå på hormonbehandling. Hva med biologiske menn som føler seg som kvinner, uavhengig av hormonnivåer og hvordan kroppen ser ut? Da vil det jo, ut fra denne tankegangen, være dårlig gjort å tvinge de som føler seg som kvinner, til å få medisinsk behandling for å få lov til å delta i kvinneidrett!
Biologiske menn som sier de føler seg som kvinner, har så store åpenbare fordeler fremfor biologiske kvinner at flere idrettsforbund har gått på et slags kompromiss for samtidig å behage transaktivistene. Kompromisset er at man tillater at biologiske menn får delta i kvinneidrett samtidig som man krever en viss reduksjon i testosteronnivået.
Men hvis man først åpner opp for at menn skal få delta i kvinneidrett, hvorfor bare kreve reduksjon i testosteronnivået? Det er jo ikke slik at det bare er testosteronnivået som avgjør prestasjoner i idrett. Mange andre faktorer er også relevante, som for eksempel muskelmasse.
Menn har større muskelmasse enn kvinner, også etter hormonbehandling
I tillegg tar man i slike tilfeller ikke hensyn til fordeler man i utgangspunktet har som mann, og som man har opparbeidet seg før hormonbehandling. Menn som ønsker å delta i kvinneidrett, har normalt trent i mange år med høyere testosteronnivåer og andre maskuline fordeler. Kan en hormonbehandling raskt endre på det?
Nei, er svaret fra forskning. Ifølge nyere forskning kan ett år med hormonbehandling i en del tilfeller føre til relativt ubetydelig styrketap. Muskelmassen ble redusert fra 0,8 til 5,4 %. Fortsatte man hormonbehandlingen i totalt tre år medførte ikke denne behandlingen nødvendigvis noen ytterligere reduksjon.
Til sammenligning har biologiske kvinner 31 % mindre muskelmasse enn menn. Dermed ser vi at selv ved tre år med hormonbehandling har biolologiske menn klare styrkefordeler sammenlignet med biologiske kvinner.
Pride-ideologien er en trussel mot kvinneidrett
I dag går titusenvis av menn og kvinner i Pride-tog. Mange vet ikke hva de faktisk støtter opp om, og tror at de bare feirer mangfold og toleranse. I virkeligheten støtter de opp om en kvinnefiendtlig agenda av foreningen FRI og andre lignende aktører.
Den logiske konsekvensen av FRI og andre sin påstand om at “kjønn er det du føler deg som”, er at biologiske menn må få delta i kvinneidrett. Og hvis biologiske menn skal få delta i kvinneidrett, er ikke kvinneidrett lenger rettferdig. Selv ikke etter påkrevd hormonbehandling, som vi har sett.
Kanskje tenker du at dette ikke er et problem, for vi ser jo knapt tilfeller av dette i Norge. Husk da på at ideer har konsekvenser. Tar vi ikke et oppgjør med destruktive ideer nå, vil vi smake frukten av det senere.
Foreningen FRI skriver eksplisitt i sin politiske plattform for 2022-2024: “Der det er nødvendig med kjønnsdeling, skal barn i aldersbestemte klasser selv velge hvilket lag de skal på, uavhengig av tildelt eller juridisk kjønn.” Med andre ord skal en gutt få lov til å konkurrere i jenteidrett. Slik legger arrangøren av de fleste Pride-arrangementer opp til å ødelegge jente- og kvinneidrett.
Skeiv ideologi fratar kvinner anerkjennelse
Jeg har selv konkurrert aktivt i motbakkeløping. Dette er en idrettsgren der kvinner faktisk gjør det veldig godt i møte med menn, sammenlignet med andre idretter. Kvinner kan dra nytte av sin lette vekt, sammenlignet med mange menn. Therese Johaug slo for eksempel Petter Northug med mange minutter i et motbakkeløp for flere år siden.
Men selv i en idrettsgren som dette ville det å la menn konkurrere mot kvinner vært svært urettferdig for kvinner. Dersom menn fikk delta i kvinneklassen, eller dersom man tok bort hele kjønnsinndelingen og lot alle konkurrere mot alle, hadde de beste mennene slått de beste kvinnene med mange minutter.
Kvinner hadde dermed havnet langt bak. Ved å være «inkluderende» for transpersoner legger man samtidig til rette for å frata kvinner anerkjennelse. Slik er pride-ideologien kvinnefiendtlig.
Språket og biologien er avgjørende for et godt og rettferdig samfunn
Hvis vi derimot holder oss til den biologiske realiteten om at det bare finnes to kjønn, og at man ikke kan være født i feil kropp, unngår vi en urettferdig kvinneidrett. Dette handler ikke om å “ekskludere transkvinner” eller å “utestenge transkvinner”, som enkelte journalister vinkler det. Dette handler om å la menn få være menn og kvinner få være kvinner.
Vi har kjønnsdelt idrett i dag av gode grunner. Tidligere ville man aldri snakket om at man ekskluderte menn fra kvinneidretten. Nå snakker man på den måten ved å kalle biologiske menn som føler seg som kvinner for “transkvinner”. Ved å endre på språket fremstiller man det å fortsette å holde på kjønnsdelt idrett som ekskluderende.
Men det er like lite ekskluderende å la kvinneidrett få være fri for menn som det er å la barneidrett være fri for voksnes deltakelse. Selvfølgelig lar vi ikke en voksen mann få delta i en fotballkamp på miniputt-nivå. Men hva om denne voksne mannen føler seg som en 6-åring, slik som faktisk har skjedd?
Å ikke bry seg om grunnleggende biologiske kategorier som kjønn og alder, gir ikke mening og vil i mange sammenhenger gå ut over de svakeste og minste.
Fotnoter
- Se for eksempel https://www.news.uct.ac.za/article/-2022-08-15-yes-trans-women-are-women ↩︎
- Statistikken er hentet fra The Case Against The Sexual Revolution, kapittel 2 ↩︎
- Louise Perry, The Case Against the Sexual Revolution, kapittel 2 ↩︎