En nettside for unge om sex, kjønn og familie

Hvorfor blir vi forelsket?

Hva skjer egentlig når du blir forelsket? Og kan det å forstå svaret på dette redde deg fra dumme valg?

Du trenger visdom om forelskelse

Så godt som alle blir forelsket én eller flere ganger i løpet av livet. Denne sterke følelsen kan påvirke viktige valg vi tar. Mer enn vi tror. Noen ganger kan det til og med avgjøre hvem vi gifter oss med. 

På samme måte som vi bør lære om hvordan søvn, kosthold og trening kan påvirke oss, bør vi også vite hvordan forelskelse kan påvirke oss.

Dette handler om visdom – evnen til å navigere på en lur og klok måte i livet.

“Viktigst er visdom”, står det i Ordspråkene 4,7. Og hvorfor er visdom så viktig? 

Fordi visdom preger hvordan livet ditt blir, og også livene til dem rundt deg. Visdom er som gode briller som hjelper deg til å se bedre. Har du skikkelig dårlig syn, blir virkeligheten “blurry” uten gode briller.

Unge, som vanligvis opplever forelskelse oftere enn eldre personer, trenger visdom når det kommer til forelskelse. Men også de av oss som er over 30 år og kanskje gift, har nytte av å forstå forelskelse. Selv om ikke forelskelse skulle være et spesielt relevant tema for deg personlig, vil kunnskap og visdom om temaet forelskelse føre til at du kan hjelpe dine barn eller barnebarn, og kanskje andre.

Forelskelse er som avhengighet

Det er vel kjent at forelskelse er en sterk følelse der vi blir oppslukt av en annen. Her kan det være nyttig å bruke et bilde. Hvis du leser teoretiske beskrivelser av hvordan forelskelse er, glemmer du det lett. Hvis det derimot finnes gode bilder som stemmer godt med hva forelskelse faktisk er, vil du lettere huske det og få hjelp av det.

Og hva kan best illustrere forelskelse? Jeg vil foreslå… avhengighet!

Det høres kanskje litt brutalt ut å assosiere noe så fint som forelskelse med noe så negativt som avhengighet, som man gjerne forbinder med alkohol og narkotika. Men det gir på mange måter mening. Forelskelse er en slags avhengighetsskapende rus, og det som skjer i hjernen når du blir forelsket, ligner det som skjer i hjernen til mennesker på kokain eller morfin.

Eric Barker, forfatteren av Plays Well with Others: The Surprising Science Behind Why Everything You Know About Relationships is (Mostly) Wrong, skriver:

“Forskning viser at kjærlighets-cocktailen av fenyletylamin, dopamin, noradrenalin og oksytocin som strømmer gjennom den kjærlighetsberusede hjernen din, gir en rus som ligner på amfetaminets. Og MR-data støtter også avhengighetsparadigmet. Hvis du sammenstiller en fMRI-hjerneskanning av en forelsket person med en person som har fått kokain eller morfin, ser du det samme mønsteret.”

De som er avhengige av narkotika, vil gjøre nærmest hva som helst for å få tak i det. På samme måte leder forelskelse oss til å gjøre veldig mye for å få tak i den spesielle opplevelsen.

På samme måte som det finnes mennesker som tar livet av seg på grunn av narkotika, er det mennesker som tar livet av seg på grunn av forelskelse.

Antropolog Helen Fischer har funnet ut at de som er forelsket, kan bruke opp mot 85 % av sin våkne tid på å tenke på den andre. Du blir ikke særlig mer “obsessed” og hekta enn det.

Hva er poenget med å bli forelsket?

Når jeg sammenligner forelskelse med avhengighet av narkotika, tenker du kanskje at jeg mener at forelskelse er feil, ja, nærmest syndig? Nei, på ingen måte. Husk at ikke alt som gjør oss avhengig, er dårlig i seg selv.

Ta trening for eksempel. Fysisk aktivitet er fantastisk, og mange trener for lite. Men det er også mulig å bli avhengig av det

Jeg vil påstå at forelskelse er et “begrenset gode”, dersom vi forstår forelskelsens mange sider.

Den sekulære fortellingen

Hvordan vi forstår forelskelse er blant annet avhengig av hvordan vi forstår den større fortellingen om deg og meg. Her finnes det flere alternativer å velge mellom, men de to mest aktuelle er den sekulære og den kristne fortellingen.

Den sekulære fortellingen om hvorfor forelskelse eksisterer, er at vi blir forelsket fordi det gir oss et evolusjonært fortrinn. Sagt enklere: Å bli forelsket øker sjansene for egen overlevelse og for at vi får barn, som gjør at genene våre lever videre.

Jeg skal ikke påstå at alt ved denne fortellingen er helt feil. Hovedproblemet med den sekulære fortellingen er imidlertid at den er reduksjonistisk – den forteller ikke hele historien. 

Den kristne fortellingen

Den kristne fortellingen er langt rikere. Den involverer en Skaper som har skapt oss i sitt bilde, og som har en plan med våre liv. Vi er ikke tilfeldigheter i et meningsløst kosmos. Vi er ikke bare materie. Vi har en sjel, og det finnes mer enn det vi bare ser. Denne Skaperen ønsker det gode for oss, og vet hva som er godt. Og for de fleste av oss er det ikke godt å være alene (1. Mosebok 2:18). Å ta initiativ i møte med en av det motsatte kjønn som kunne vært en god livspartner for oss, kan være sårbart. Man risikerer å bli avvist. Dessuten er det ofte behagelig å bare forbli i gutte- eller jentegjengen. 

Forelskelse gir oss den nødvendige motivasjon til å ta initiativ. Forelskelse er i seg selv ikke målet, forelskelse er ofte veien til målet: En livslang kjærlighetsrelasjon til en av det motsatte kjønn. 

En slik kjærlighetsrelasjon har Jesu kjærlighet som ideal. Hans kjærlighet er ubetinget, hans kjærlighet svikter aldri. Har forelskelsen ledet oss inn i en forpliktende, livslang kjærlighetsrelasjon som vi kaller ekteskap, har vi en fantastisk mulighet til både å gi og motta kjærlighet. 

I denne relasjonen bygger vi karakter. Her blir vi testet og helliggjort, slik at vi blir et menneske som i større grad er tålmodig, tar ansvar, tilgir, viser empati, forståelse og omsorg.

Denne forpliktende relasjonen er den gudgitte arenaen for å få barn. Å få barn som dere kan ha som en felles gave og oppgave. Ikke som et middel for å spre videre sine egne gener, slik enkelte snakker om “the selfish gene”, men som et mål i seg selv. Barna er et mål i seg selv, som man skal investere tid og energi i, for å dele gleder og sannhet sammen. Da snakker vi om meningsfullt liv. For et slikt liv samsvarer med det de fleste av oss er designet for å leve.

Hvorfor misforstår vi forelskelse?

Vi lever i en kultur som gjør følelsene våre, inkludert forelskelse, til (av)guder.

Følelsene våre forteller oss noe, og kan lede oss til handling. Følelser er ikke feil, men de bør ikke følges blindt. Den kristne filosofen J. P. Moreland har sagt at følelser er en nyttig tjener, men en brutal sjef.

Blir vi sinte, kan dette fortelle oss at noen har gått over en grense hos oss. Men føler vi da for å slå til noen, betyr ikke det at vi skal følge følelsene våre. På samme måte skal vi ikke automatisk la følelsen av forelskelse lede oss til å ta initiativ i møte med vedkommende.

Da er vi tilbake til visdommen, som Ordspråkene sier er det viktigste (Ordspråkene 4,7). Hvis visdom er viktigere enn forelskelse, innebærer det at vi heller bør følge det som er vist, enn blindt å følge forelskelsen. Visdommen kan lede oss til å stille viktige spørsmål om den andre. Er han eller hun:

  • En som deler dine verdier og ditt verdensbilde?
  • En som du tror kan bli en god og trofast ektefelle?
  • En som kan bli en god mor eller far?

Visdommen leder oss til å tenke langsiktig fremfor å bli lurt av kortsiktige følelser.

Det som ofte skjer, er at forelskelse blinder. Man blir så drevet av denne intense følelsen at visdommen forsvinner ut av bevisstheten. Det viktigste blir den andre personen, litt på samme måte som det viktigste for en som er avhengig av narkotika, er å få tak i narkotika. 

En mulighet til å vokse i visdom

Forelskelse og narkotika har noen viktige forskjeller ved seg. Én ting er at vi kan og skal unngå å bli infisert av narkotika. Ugifte personer, på sin side, verken kan eller bør bli immune mot forelskelse. Som ugift er en forelskelse et mulig steg mot en livslang kjærlighetsrelasjon. 

Forelskelsen vil ikke vare for alltid, og det er heller ikke sikkert at den du er forelsket i, vil være en rett ektefelle for deg. Men å være forelsket er en mulighet til å anvende visdommen, slik at man tar valg som vil være gode på lang sikt, også når forelskelsen etter hvert minsker i styrke.

Denne artikkelen har også blitt publisert på JesusPeople.no

Oppdag mer fra MorFarBarnUng

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese